Rasestandard for Papillon

Helhetsinntrykk:

Papillon er en liten kontinental dvergspaniel med en normal og harmonisk bygning, med rikelig pels og langt snuteparti ( som er kortere enn skallen ). Den er edel og elegant og skal virke oppvakt i sin opptreden, den skal ha en stolt holdning og frie elegante bevegelser. Kroppen ( målt fra brystbeinspissen til sittebeinsknuten ) er litt lenger enn mankehøyden. Hunden skal ikke virke høybeint eller luftig.

Hode:

De forskjellige delene av hodet skal stå i proporsjon til hverandre. Hodet som helhet skal være betraktelig lettere og kortere enn hos de middels store spanielrasene. Sett forfra og fra siden skal skallen være noe rundet mellom ørene, og viser iblant en antydning til midtfure.

 

Snutepartiet er kortere enn skallen og avsmalnende mot snutespissen, pent avrundet og skal ikke ha for flate sider. Snutepartiet får ikke være oppsvingt og neseryggen skal være rett. Stoppen skal være godt markert, noe mindre på større hunder enn hos mindre som har en tydelig markert stopp, som uansett ikke får vise en tverr brytning. Nesebrusken skal være svart, liten, avrundet og ubetydelig flat på toppen. Leppene skal være meget godt pigmentert, tynne og stramme. Tungen får ikke synes når munnen er lukket. Om den permanent gjør det, eller ikke forsvinner ved berøring av fingeren, er dette en feil.

Øyne:

Øynene skal være ganske store, meget brede mandelformede og ikke utstående. De skal være lavt plassert på linje med stoppen. De skal være mørke og uttrykksfulle med godt pigmenterte øyelokksrender.

Ører:

Ørelappene skal være ganske tynne, men ha tilstrekkelig styrke til å fastholde ørenes korrekte posisjon. Ørebrusken skal ikke slutte i en for overdreven spiss, (undersøkes ved å føle med hendene). Ørene skal være ansatt ganske lagt bak på hodet og tilstrekkelig bredt fra hverandre til at den noe rundete skallen fremtrer. Ørene er høyt ansatt med store åpne øremuskler. De bæres mot siden og skrått oppover slik at de danner en vinkel på omtrent 45 grader i forhold til hodet. Under ingen omstendighet får ørene være rett oppoverstående og minne om pomeranianører. Dette regnes som en meget alvorlig feil. Innsiden av ørene er dekket med silkeaktig bølgete pels som rekker noe utenfor ørets kant. Utsiden av øret er dekket med lange, silkeaktige pelsfrynser som går betydelig utenfor ørekanten.

Bitt:

Saksebitt. Sterke og jevnt plasserte tenner. Hals: Halsen skal ha middels lengde med antydning til bøyd nakkelinje.

Forlemmer:

Skulder og overarm skal være velutviklete og av samme lengde, normalt vinklet og faste. Forbena skal være rette med ganske fin ben stamme. Sett fra siden er mellomhåndens vinkling ubetydelig. Sett forfra skal bena være rette og parallelle.

Kropp:

Brystkassen skal være bred og dyp. Brystkassens omkrets målt mellom de to siste ribbena skal omtrent tilsvare mankehøyden. Ribbena skal være godt buete. Overlinjen må ikke bli for kort, og heller ikke for rund eller svai. Lenden skal være sterk og lett buet. Bukklinjen skal være noe oppsvingt.

Baklemmer:

Bakbena skal være normalt vinklet med fin beinstamme. Sett bakfra skal bena være rette og parallelle.

Poter:

Potene skal være ganske lange, og godt hvilende på tredeputene. Neglene skal være sterke og ideelt sett være svarte. Brune og hvite hunder kan være noe lysere i pigmentet (hvite negler regnes ikke som en feil hos helhvite hunder eller hunder med hvite poter så lenge hunden ellers er velpigmentert).

Tærne er tynne med velutviklede tredeputer og frynser med tynt langt hår mellom tærne som ofte er lenger enn poten.

Hale:

Halen skal være høyt ansatt, ganske lang og rikelig dekket med lang pels som faller ned til alle sider. Når hunden er oppmerksom bæres halen godt bøyd innover ryggen. Halespissen får så vidt berøre ryggen, men halen får aldri være ringlet eller ligge flatt innover ryggen.

Bevegelser:

Bevegelsene skal være stolte, frie og elegante.

Pels:

Pelsen er rikelig, skinnende og bølgete (ikke krøllete) og uten underull: Hårstråene i seg selv er ikke bløte, men heller spenstige med en silkeaktig pelsstruktur. Pelsen ligger flatt til kroppen og med forholdsvis fin struktur, meget svakt bølget. Som helhet minner pelsen om den engelske dvergspanielens, og er helt forskjellig fra pekingneserens. Den skal på ingen måte minne om en pomeranian pels. Pelsen har middels lengde på kroppen og er lenger rundt halsen, hvor den lager en man som elegant flyter nedover brystet.

Ørene og baksiden av forbena har beheng, og likeså lårenes bakside, såkalte bukser. Pelsen på hunder med meget god pelskondisjon har en lengde på 7,5 cm på manken og 15 på pelsen på halen.

Farge:

Grunnfargen på kropp og ben skal være hvit med flekker av hvilken som helst farge, men den hvite grunnfargen skal dominere, Hvis hvit farge er dominerende på hodet, regnes dette som en feil. Hvit farge på hodet i form av et mer eller mindre bredt bliss og eventuelt nesebånd regnes som særlig attraktivt . Størrelse: Omtrent 28 cm i mankehøyde.

Feil:

Flat skalle, eplehode, kuplet skalle. For svakt eller for kraftig markert stopp. Konkav eller konveks neserygg. Små, utstående, for runde eller for lyse øyne, Intet hvitt får synes i øynene når hunden ser rett frem.

Annen farge enn svart på nesebrusken. Overbitt elle underbitt. Krokete forben, krokede mellomhender. Bak ben som sett bakfra avviker fra de parallelle linjene ved kneledd, haseledd elle poter. Svak bakpart.

Utad elle innaddreide poter. Negler som ikke berører marken. Sporer på bak bena er uønsket og regnes som en mindre skjønnhetsplett. En ringlet hale eller en hale ligger flatt innover ryggen, eller som henger ned på den ene siden. Det bemerkes at dette gjelder selve halen og ikke pelsen som på grunn av sin lengde faller ned på begge sider.

Pels som er tynn, blør eller flagrende, som stritter ut fra kroppen er ullen eller har underpels, som tyder på innkrysning av pomeranian. Karpelend eller svai lend.